![0_image_0.png](0_image_0.png) 8. DESEMBER 2003 # Innhold | 1 FORORD ......... | | | |---------------------------------------------------------------------------------------------------------------|-------------------------------------------------------------------------|----------------------------------------------------------------------------------------------------| | 2 MFU BAKGRUNN OG METODIKK . | | | | 2.1 | BAKGRUNN . | | | TIDSHORISONT . | | | | METODE | | | | 3 OVERORDNEDE RAMMER OG KONSEKVENSER FOR FOR FORSVARETS INNRETINING . | | | | 3.1 | POLITISKE FØRINGER ..... | | | 3.2 | POUITISKE FORINGER ENDREDE RAMMEBETINGELSER KREVER GJENNOMGRIPENDE FORANDRING. . | | | 4 | OKONOMISKE VURDERINGER OG KONSEKVENSER FOR DEN OPERATIVE STRUKTUREN ... | | | 4.1 | OPPSUMMERING AV KOSTNADSBILDET ... . | | | 42 | OR BORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE . FORUTENLIGNING MED ST.PRP 55 (2001–2002) + PPC .. | | | 4.3 | | | | 4.4 | MATERIELLINVESTERINGER . | | | 4.5 | INVESTERINGERI INFRASTRUKTUR ... . | | | 4.6 | DRIFTSKOSTNADER .. | | | DRIFTSKOSTNADER . | | | | 4.7 | | | | 5 FORSVARETS STRUKTURMÅL 2008 - OPERATIV STRUKTUR OG KAPASITETER ... ... ... ... ... . | | | | 5.1 | GENERELT .. | agement and and and and a second a seconding a considerar sono considerar consection considere ... | | 5.2 | FELLESKAPASITETER .. | | | FELUESKARASITETER ... | | | | 5.3 | | | | 5.4 | IMARITIME KAPASITETER ... ... ... ... .. .. .. .. .. . | | | 5.5 | LUFTMILITÆRE KAPASITETER . | | | 5.6 | HEIMEVERNET ... ... ... ... ... ... .. .. | | | 5.7 | OPERATIV LOGISTIKK . | | | 6 | KONSEKVENSER FOR PERSONELLET . | | | 61 | GENERALT . | | | 6.2 | MANNSKAPER . | | | 6.3 | SESION ... | | | 6.4 | FØRSTEGANGSTUENESTE .. | | | 6.5 | VERVEDE . . . . . | | | VERVEDE . ENDRINGER ILØNNSPOLITIKK OG VILKAR . | | | | 616 | | | | 6.7 | STILLINGSRAMMER OG ARSVERK . | | | 6.8 | BEFALSORDNING . | | | BEFALSORDNING BEORDRING NASJONALT OG INTERNASIONALT . | | | | 6.9 | | | | 6.10 BEHOV FOR LOVENDRINGER | | | | 8.11 | UTDANNINGSSYSTEMET | .. | | 6.12 ORGANSERING OG ANSVARSFORHOLD | | | | 6.13 REKRUTTERING AV UTDANNINGSORDNINGEN ... ... . | | | | ANBEFALINGER OM TILTAK INNENFOR STYRKEPRODUKSJON, LOGISTIKK OG STØTTEVIRKSOMHET . . . . . . . . . . . . . . . | | | | GENERELT ... | | | | 74 | . | | | OPPSUMMERING AV AINBEFALINGENE . | | | | 7.3 | METODIKK ......... | . | | 7.4 | LOGISTIKK- OG STØTTEKONSEPTET . . . . | | | LOGISTIKK- OG STØTTEKONSEPTET KONSEKVENSERTOR STYRKEPRODUKSJON SAMT LOGISTIKK , BASE- OG STØTTIESTRUKTUR . | | | | 7.5 | | | | 7.6 | FORUTSEININGER FOR DE ØKONOMISKE BEREGNINGER SOM ER FORETATT SAMLEDE ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV FORSLAG TIL TILTIAK I LOGISTIKK, BASE- OG STØTTESTRUKTUR ... 33 | | | 77 | | | | 7.8 | KONKRETE KONSEKVENSER AV ENDRINGENE I OPERATIV STRUKTUR . | | | 8 REALISERING AV STRUKTUREN ... ... ... ... ... ... .. .. .. | .............. | | | 8.1 | TILPASNING AV FORSVARETS OPERATIVE STRUKTUR ENDRINGER I UTBANNINGSORDNING OG PERSONELLSTRUKTUR | | | 8.2 | | | | 8.3 | SAMLING AV VIRKSOMHETER ....... .. | | # Det Nye Forsvaret ## 1 Forord Denne utredningen bygger på de forutsetninger som ble lagt for den videre utviklingen av Forsvaret gjennom Forsvarsstudie 2000 (FS 2000) og Stortingets behandling av forrige langtidsplan for Forsvaret gjennom St.prp 45 (2001) og St.prp 55 (2002). Utredningen representerer Forsvarssjefens fagmilitære syn og anbefaling for hvordan Forsvaret bør innrettes for fremtiden innenfor rammen av de overordnede politiske føringer som er gitt for arbeidet. Utredningen er Forsvarssjefens anbefaling til arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret, som skal forelegges Stortinget våren 2004. ## 2 Mfu Bakgrunn Og Metodikk 2.1 BAKGRUNN Forsvc)rssjefens militærfaglige utredning 2003 (MFU) viderefører arbeidet etter Forsvarsstudie 2000. For å støtte arbeidet med MFU, ble det samtidig igangsatt en rekke utredninger og analyser innenfor Forsvarets egen organisasjon og ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Foreløpige rammer for MFU ble gitt av Forsvarsministeren 13. februar 2002, og endelige rammer ble gitt i skriv av 1. oktober 2002 og 18. juni 2003. 2.2 TIDSHORISONT MFU anbefaler en forsvarsstruktur for 2008, som et første steg i retning av det langsiktige målbildet for Forsvarets struktur (2014). Dette er gjort for å etablere et målbilde som ligger langt nok frem i tid til å kunne frigjøre seg i en viss grad fra nåværende struktur. Samtidig kan ikke tidshorisonten ligge så langt frem i tid at det beskrevne målbildet blir for vagt og generelt. Med utgangspunkt i det langsiktige målbildet og pågående omstilling, er anbefalinger om tiltak for perioden 2005-2008 utarbeidet. enkelte delutredning. Det er kun sluttrapporten som reflekterer Forsvarssjefens helhetlige vurdering. ## 2.3.3 Scenarier Og Operative Spill I MFU-arbeidet har det vært definert 17 ulike konfliktscenarier. Disse representerer et utvalg av utfordringer som Norge kan stå overfor, og hvor militær makt kan være et aktuelt virkemiddel for å oppnå politiske målsettinger. Scenariene er utviklet i Forsvarets militære organisasjon og godkjent av Forsvarsdepartementet (FD) for videre bruk i MFU. Spillene er gjennomført for å støtte strukturutviklingsprosessen, og erfaringene fra de operative spillene har vært med på å danne grunnlag for utvikling av strukturalternativer. ## 2.3.4 Begrepsavklaring Det gjøres oppmerksom på at de tidligere benyttede begrepene krigsorganisasjon og fredsorganisasjon er fjernet og erstattet med henholdsvis operativ struktur og logistikkog støttestruktur. ## 2.3 Metode 2.3.1 Generelt På bakgrunn av rammeskrivets føringer, gjennomførte delutredninger, scenarie-vurderinger og operative spill har det vært utviklet ulike struktur-alternativer. Logistikk- og støttevirksomheten har vært analysert og utredet i parallell på grunnlag av de operative strukturalternativene. Prosessen har konvergert i en samlet anbefalt forsvarsstruktur som er kostnadsberegnet med utgangspunkt i de Økonomiske rammer og kravet om langsiktig Økonomisk balanse. Økonomiske innsparinger og effektiviseringsgevinster er primært anbefalt tatt ut innenfor logistikk- og støttestrukturen for å muliggjøre langsiktig drift og nødvendig gjenanskaffelse av de prioriterte operative kapasitetene. ## 2.3.2 Delutredninger Siden høsten 2002 har det blitt gjennomført et stort antall delutredninger innen aktuelle emner. Disse har vært viktige innspill til MFU og danner et vesentlig bidragtil anbefalingene. Særlig har utredningene Strukturvisjon 2014+, Konsept for nettverksbasert anvendelse av militærmakt, Kommandokonsept i Nettverksbasert forsvar og Nytt logistikk og støttekonsept vært grunnleggende for det øvrige arbeidet i MFU. Det er imidlertid viktig å påpeke at utredningene utover de ovennevnte utredninger kun er vurderinger og innspill til MFU-prosessen. Konklusjoner i MFU er derfor ikke nødvendigvis sammenfallende med anbefalingene tra den I 2 I ## 3 Overordnede Rammer Og Konsekvenser For Forsvarets Innretning 3.1 POLITISKE FØRINGER Forsvarsministerens rammeskriv fastlegger føringer for MFU. Hensikten er å styre Forsvarets utvikling gjennom overordnede målsettinger samt å klargjøre politiske forventninger til Forsvarets virksomhet på sentrale områder som omfatter sikkerhetspolitisk utvikling, NATOs transformasjon, den militærteknologiske- og samfunnsøkonomiske utvikling, samt forutsetninger med hensyn til Forsvarets ressurstilgang. Rammeskrivet gir videre hovedretningslinjer for Forsvarets utvikling. Hovedbudskapet er at videreutviklingen av Forsvaret skal forme et fremtidig forsvar som er moderne, alliansetilpasset og oppgavebasert. Videre skal det være mulig å opprettholde struktur og kompetanse i et 1 langsiktig perspektiv. I rammeskrivet beskrives Forsvarets oppgaver i tre hoveddeler. - For det første skal Forsvaret ivareta nasjonale oppgaver som det forventes at Forsvaret skal kunne løse alene. Dette omfatter overvåkning og etterretning, suverenitetshevdelse, ivaretakelse av norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder, samt evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. - For det andre skal Forsvaret ivareta oppgaver som forutsettes løst i samarbeid med allierte. Dette omfatter tradisjonelt kollektivt forsvar av Norge og NATO i hele spekteret av sikkerhetsutfordringer, samt å bidra til flernasjonal krisehåndtering og fredsstøttende operasjoner. - Summen av disse oppgavene skal på en helhetlig og balansert måte være styrende og dimensjonerende for Forsvarets strukturutvikling. - I tillegg skal Forsvaret kunne bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. ## 3.2 Endrede Rammebetingelser Krever Gjennomgripende Forandring 3;2.1 Utviklingen I Trusselbildet Dagens overordnede sikkerhetsbilde preges av uforutsigbarhet og hurtige endringsprosesser i en stadig mer integrert verden. Norsk Økonomi og samfunn er tett vevet sammen med omverdenen, hvor det er glidende overganger mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer. Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er langt på vei borte. Geografisk avstand betyr stadig mindre, bla på grunn av spredning av en stadig mer avansert informasjonsog våpenteknologi, samt generelt større mobilitet I verdenssamfunnet. Ikke-statlige aktører og statlig støttet terrorisme er en viktig del av dette bildet. Asymmetriske virkemidler bidrar til at den risiko som Norge står overfor, blir stadig mindre forutsigbar'. Sikkerhet må derfor skapes og ivaretas gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Vårt moderne samfunn er svært sårbart. Den økte risiko dette innebærer har også bidratt til et større fokus på samfunnssikkerhet. Naboskapet med Russland og den store konsentrasjonen av kjernevåpen og militære styrker i nordområdene vil fortsatt være sentrale rammefaktorer for norsk sikkerhetspolitikk. Imidlertid er det andre utfordringer relatert til vår sikkerhet som nå er de mest fremtredende. Dagens Russland utgjør ikke noen militær trussel mot Norge. Samtidig har nye sikkerhetspolitiske utfordringer vokst frem. Konflikter med utgangspunkt i bl.a etniske, sosiale eller religiøse spenninger, samt terrorisme og andre typer asymmetriske trusler representerer en alvorlig utfordring for internasjonal stabilitet og sikkerhet. Slike utfordringer kan bare møtes gjennom felles innsats og et bredt internasjonalt samarbeid. Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet og i annet internasjonalt stabiliserende og fredsskapende arbeid er i praksis å ivareta også norsk sikkerhet. Dette innebærer at trusler mot Norge og norske interesser kan skapes av forhold og hendelser som i utgangspunktet har sitt utspring langt utenfor våre egne grenser. Dette betyr ikke at Norge ikke vil kunne bli stilt overfor utfordringer også på eget territorium og i egne nærområder. De sikkerhetspolitiske scenarier og utfordringer som skal danne basis for vår egen forsvarsplanlegging er av en annen karakter enn tidligere og vil ikke i samme grad som før være preget av langvarige forberedelser og styrkeoppbygging. Sannsynlige trusler og utfordringer vil normalt være av mindre omfang, men kan til gjengjeld utvikle seg svært raskt, og konsekvensene kan være store for Norges befolkning og norske interesser. Dette krever at utviklingen fra et statisk mobiliseringsforsvar i retning av et innsatsberedt og leveringsorientert forsvar fortsetter med uforminsket styrke. Sikkerhetsbildet krever et kvalitativt endret forsvar. Norge må effektivt kunne ta ansvar for egen sikkerhet både hva gjelder de utfordringer vi skal kunne løse alene, og de utfordringer vi skal løse sammen med allierte. Dette fordrer et fleksibelt forsvar med balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. 1 Asymmetriske virkemidler: Å møte en motstander med andre midler enn dem han selv benytter. Forsvarets Fellesoperative doktrine, Del B. pkt 9.4.2 De mest alvorlige trusler mot egen sikkerhet må Norge fortsatt håndtere sammen med allierte. Forsvaret må være i stand til å operere effektivt sammen med allierte styrker hjemme og ute, og evne å bidra til å løse hele spekteret av NATOs oppgaver. Dette forutsetter større vekt på flernasjonalt samarbeid, arbeidsdeling og rollespesialisering. Økt vekt på anskaffelse av militære kapasiteter alliansen etterspør, er her et viktig element. De krav som stilles ved operasjoner innenfor rammen av NATO eller sammen med sentrale større allierte, må legges til grunn for Forsvarets strukturutvikling. Dette er en forutsetning for at Norge skal kunne motta og operere sammen med allierte styrker i våre egne nærområder. Skal norske myndigheter ha handlefrihet til å benytte militære maktmidler som et sikkerhetspolitisk virkemiddel, må disse være tilgjengelige for å være relevante. Alternativet kan bli at en situasjon får et sluttresultat uten at Norge har kunnet påvirke dette. Dette fordrer militære kapasiteter som kan settes inn hurtig og effektivt. Styrkestrukturens evne til å løse summen av Forsvarets prioriterte oppgaver må være avgjørende for dens sammensetning. Dette innebærer at hoveddelen av styrkene må kunne håndtere oppgavene både hjemme og ute. Militære operasjoner i Norge og norske nærområder og militære operasjoner i utlandet står ikke i et motsetningsforhold som krever to ulike typer forsvar. Både situasjoner som vi må håndtere på egenhånd, samt situasjoner vi må håndtere sammen med allierte fordrer en hensiktsmessig balanse mellom de militære kapasitetene som Norge skal rå over. Nisjer kan ikke utvikles isolert. ## 3.2.2 Militærteknologiens Betydning Nye teknologiske løsninger må forankres i og utvikles innenfor helhetlige doktriner og konsepter som er relevante for den strategiske kontekst de er ment å skulle anvendes i. På 1990-tallet gikk sentrale NATO-land, også Norge, over til en manøverbasert doktrine. Manøverteorien tar som utgangspunkt at utfallet av konflikter i stor grad bestemmes av politiske og militære beslutningstakere, basert på vurderinger om sannsynligheten for å realisere sine mål. Manøverteorien fokuserer med dette utgangspunkt på å påvirke en motstanders vilje. Militærmakten har innenfor denne doktrinen til hensikt å skape en mest mulig håpløs situasjon for motstanderen slik at han enten lar være å igangsette en konflikt, eller at han avslutter konflikten hvis den allerede har startet, fordi hans muligheter til å lykkes fra hans side bedømmes til å være svært begrenset. Et moderne og gripbart forsvar med tilpasset beredskap er i dette perspektivet helt sentralt, både for å avverge konflikter og krig, og for å kunne løse oppdrag effektivt når konflikt bryter ut. Gjennom de siste 10-15 år har man sett viktigheten av kvalitet fremfor kvantitet i en rekke konflikter. Basert på særlig teknologisk og doktrinær overlegenhet har man kunnet gripe inn i konflikter uten at motstanderen har hatt vesentlig evne til å påvirke striden til sin fordel. Slike operasjoner betinger eksempelvis våpen med lang rekkevidde, høy presisjon og stor effekt. Presise våpen og overvåkningssystemer er også en helt sentral forutsetning for å unngå å ramme sivil infrastruktur og sivilbefolkning utilsiktet. Forsvarsplanleggingen iNorge må ha som mål at vi reduserer risiko og skade på det sivile samfunn til et minimum. Samtidig reduseres faren for eget militært personell ved at man kan operere mer tilbaketrukket. Selv om man ikke kan unngå slik skade i konflikter og krig, bidrar moderne våpen til at risikoen reduseres betydelig. ## 3.2.2.1 Nettverksbasert Forsvar (Nbf) Forsvaret er i ferd med å utvikle seg I retning av et NBF. Poenget med en nettverkbasert tilnærming er å utnytte ny teknologi til å lage mer effektive konsepter, organisasjoner, doktriner, taktikker og prosedyrer. I et nettverksbasert forsvar betraktes den militære organisasjon som et sett av sensorer, effektorer og beslutningstakere som er bundet sammen av en informasjonsinfrastruktur. En styrke bestående av sensorer, effektorer og beslutningstakere som er robust sammenkoblet i nettverk, forbedrer sin mulighet for deling av Informasjon og samvirke. Deling av Informasjon og samvirke øker kvaliteten på informasjonen og gir Økt felles situasjonsbevissthet. Dette gir mulighet til å handle raskt, synkronisert og med riktig virkemiddel i forhold til situasjonen, og fører til Økt stridsevne. For å kunne utnytte denne muligheten til å handle raskt, må hastigheten i beslutningsprosessen Økes vesentlig og effektorene og sensorene må ha en mobilitet og rekkevidde som står i forhold dette. Etter hvert som Forsvaret fornyer sitt utstyr bør det legges 0) vekt på å velge utstyr som kan knyttes sammen i nettverk. Både NATO som organisasjon og våre største allierte har egne programmer for å utvikle det nettverket som skal knytte kapasitetene sammen. Kostnadene er til dels svært store, og det er viktig at Norge velger samme løsninger som våre allierte. Riktig utnyttet har nettverksbasering et stort potensiale som styrkemultiplikator. Utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, med forbedring av operative konsepter og økt satsning på informasjonsinfrastrukturen, er komplisert og vil være et satsningsområde for aktiviteter Innen forskning, eksperimentering og konseptutvikling. ## 3.2.2.2 Den Menneskelige Faktor Militærteknologien alene kan ikke løse alle utfordringer. Et moderne forsvar vil bli mer teknologi-intensivt med færre I 4 I soldater, og i dette ligger flere utfordringer. Det er blant annet slik at de fleste konflikter krever at man tar territoriell kontroll gjennom nærvær av et relativt stort antall soldater på bakken for å stabilisere situasjonen. Soldatene beskytter sivile og legger grunnlaget for videre politiske prosesser. I slike faser av operasjonene løser militære styrker oppgaver i grenselandet mellom krig og fred, mellom sivile og militære oppdrag og mellom ordensoppgaver og stridsrelaterte oppdrag. Oppdragene har således en helt annen karakter og gjennomføres i en annen kontekst enn det man tradisjonelt har sett for seg. Det er imidlertid viktig å presisere at moderne militærteknologi på en avgjørende måte bidrar til å sette premissene for utviklingen på bakken. Det hadde neppe vært mulig å realisere NATOs uttalte målsettinger innen fredsstøttende og fredsopprettende operasjoner uten moderne styrker med høy grad av presisjon og informasjonsoverlegenhet. Disse kvalitetene gir også våre soldater Økt beskyttelse og gjør norske avdelinger i stand til å løse krevende oppgaver. Forsvaret må således utvikles videre slik at operativ evne styrkes ytterligere gjennom gradvis innfasing av moderne militærteknologi. Teknologi må forankres i tilsvarende moderne konsepter og doktriner. Dette stiller krav til fleksible organisatoriske løsninger så vel som til stor mental fleksibilitet, og kan ikke oppnås uten at vi har personell med riktig kompetanse som evner å utnytte forbedret teknologi. Forsvarets utdanningssystem, tjenestemønster og verneplikten må derfor tilpasses de behov som stilles til erfaring og kompetanse. De sikkerhetspolitiske utfordringer krever militære virkemidler som på kort varsel er forberedt på og i stand til å respondere mot et bredt spekter av kriser og konflikter som kan utfordre våre nasjonale interesser i et stadig mer sammensatt, krevende og usikkert sikkerhetspolitisk landskap. Dette krever høyt kvalifisert personell som er motivert, trent og utstyrt til det fremtidige operasjonsmiljøet. Personellets vilje til og tro på at vi er i stand til å lykkes med de operasjoner vi deltar i, er avgjørende. Spesielt gjelder dette hØyintens itetsopera s joner. ## 3.2.3 Natos Utvikling NATOs strategiske konsept understreker at alliansens væpnede styrker må omstilles for å kunne møte hele spekteret av oppgaver og utfordringer. NATOs styrkestruktur skal inneha de nødvendige kapasiteter og skal være fleksibel nok til at den kan møte alle de typer oppgaver styrkene kan bli satt til å løse. Medlemslandene er i ferd med å foreta en omfattende omstrukturering av sine militære styrker med Økt vekt på evne til hurtig å kunne deployere og operere militære styrker både innenfor og utenfor NATOs område. Generelt ser NATOs medlemsland et mindre behov for å 2 Dette tilsvarer 32,0 mrd, 30,5 mrd og 29,7 mrd 2004-kroner. opprettholde et større antall styrker som er ikke-deployerbare og optimalisert for tradisjonelt, territorielt forsvar. Dette manifesteres i de styrkemål alliansens medlemsland er med på å stille til hverandre og seg selv. I stedet prioriteres deployerbare styrker som skal være tilgjengelige for hele skalaen av NATOs oppdrag. De skal være overførbare både til alle deler av alliansens territorium og områder utenfor. NATOs Praha-toppmøte høsten 2002 vedtok en forpliktende plan for å utvikle og fremskaffe prioriterte militære kapasiteter for å nå alliansens målsettinger - Prague Capabilities Commitments (PCC). IForsvarets strukturutvikling prioriteres både PCC-kravene og de styrkemål Norge som NATO-medlem har vært med å utarbeide for alliansen generelt og Norge spesielt. Samtidig skal i prinsippet hele Forsvarets operative struktur kunne benyttes både til å løse de nasjonale oppgaver og til å løse oppgaver sammen med våre NATO-allierte. Utviklingen av Forsvarets styrkestruktur skal foregå i tråd med NATOs kapabilitetskrav og styrkemål, og basere seg på at bi- og multinasjonale samarbeidsrammer benyttes, både hva angår utvikling, anskaffelser, drift, vedlikehold og eventuelle oppdateringer knyttet til nye strukturelementer. Det skal satses enda sterkere enn før på å identifisere og styrke nye fellesprosjekter i NATO, spesielt med nære allierte. ## 3.2.4 Samfunnsøkonomisk Utvikling Og Forsvarets Ressurstilgang Forsvarsministerens Økonomiske rammer for MFU prosessen er delt i tre nivåer. Det høyeste nivået tilsvarer en flat reell videreføring av forsvarsforlikets 2005-nivå, det nest høyeste tilsvarer en videreføring av forsvarsforlikets gjennomsnitt for 2002-2005 og det laveste nivået tilsvarer en videreføring av forsvarsbudsjettet for 2002. Rammene ble justert som følge av St.prp 1 (2003-2004), der blant annet hovedansvaret for kostnader tilhørende redningshelikoptertjenesten er overført til Justisdepartementet. De nye rammeforutsetningene er derved henholdsvis 30,6 mrd, 29,2 mrd og 28,4 mrd 2002-kr'. Rammene inkluderer merkostnader forbundet med internasjonale operasjoner. Basert på eksisterende forsvarsstruktur og ambisjonsnivå utgjør den internasjonale andelen ca 900 mill kr. Med reell flat ramme har MFU lagt til grunn at tildelingene bare justeres som følge av inflasjonen, og at Forsvaret ikke fullt ut får kompensert for merkostnader som følge av de statlige lønnsoppgjørene. ![7_image_0.png](7_image_0.png) 1,5 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Forsvarets ressursbruk som andel av BNP har sunket betraktelig de siste 10-15 årene. Som i Forsvarsstudie 2000, anbefaler Forsvarssjefen at Forsvarets utvikling i perioden 2005-2008 baseres på realistiske og forutsigbare økonomiske rammer. Under anbefales derfor tiltak som vil gjøre det mulig å drive og fornye Forsvaret på en ansvarlig måte gitt det laveste av Forsvarsministerens angitte budsjettnivåer. En slik Økonomisk situasjon tar utgangspunkt i budsjettutviklingen for 2004. Den innebærer en liten nettoreduksjon av forsvarsbudsjettet fra 2003 (ca 200 mill kr), og ikke en betydelig opptrapping som St.prp 5 5, 2001/2002 la opp til (1 mrd I 2004 og ytterligere 1,2 mrd i 2005). Imidlertid betinger selv den laveste økonomiske rammen at Forsvarets årlige ressurstildeling økes med omkring 500 mill kr per år i forhold til det vedtatte 2004budsjettet. Blant annet på dette grunnlag er det angitt ytterligere innsparingstiltak som anbefales gjennomført dersom budsjettnivået blir lavere enn dette. Dersom Forsvaret tilføres ressurser utover det valgte nivået, angir rapporten også hvilke operative kapasiteter som da bør prioriteres. Forsvarets Økonomi presses gjennom både endret ambisjonsnivå og en iboende kostnadsvekst i virksomheten. Alliansetilpasning med fleksible, gripbare og deployerbare styrker krever en større andel stående avdelinger og modernisering av Forsvarets materiell. Innenfor en fast kostnadsramme må dette prioriteres på bekostning av strukturens totale volum. Den iboende kostnadsveksten i Forsvaret skyldes blant annet reallønnsveksten i samfunnet og en prisøkning for nytt forsvarsmateriell utover inflasjon. Dette er en kostnadsøkning Forsvaret ikke kan distansere seg fra. Når budsjettildelingen ikke kompenserer for denne veksten, vil Forsvaret tvinges til kontinuerlig å bygge ned virksomheten. Innen støtteprosesser og forvaltning kan det synes naturlig at Forsvaret effektiviserer samtidig som nye teknologiske løsninger og organisasjonsformer utvikles. For den operative virksomheten og styrkeproduksjonen er forholdene derimot slik at personellvolumet som regel er en vesentlig del av Forsvarets leveranser, eksempelvis i internasjonale operasjoner. Forsvarets handlefrihet er således kraftig begrenset på dette området, og resultatet er at den operative evnen bygges ned. I 6 I ## 4 Økonomiske Vurderinger Og Konsekvenser For Den Operative Strukturen 4.1 OPPSUMMERING AV KOSTNADSBILDET Med den økonomiske profilen i MFUs anbefalte struktur vil Forsvaret være i bedre balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang enn tidligere. Hovedgrepet ligger i summen av en meget betydelig reduksjon i og vridning av ressurstildelingen fra logistikk- og støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Dette vil vesentlig forbedre Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Imidlertid gjenstår det fremdeles betydelige utfordringer i å modernisere og transformere styrkestrukturen, spesielt knyttet til investeringsvolumet. De økonomiske konsekvensene av anbefalingene kan oppsummeres slik: •• Lavere ressursbehov enn i St.prp 55 (2001-2002) + PCC: Anbefalingene i MFU vil redusere ressursbehovet totalt med 3,4 mrd pr år i perioden 2005-2014, sammenliknet med de beregnede ressursbehovene av strukturen i St.prp 55 (2001-2002) + PCC. Dette skyldes både ny operativ struktur og kostnadsbesparende tiltak innenfor utdanningsvirksomhet, logistikk, stabs- og støttefunksjoner. - Økonomisk balanse i fire- og tiårsperspektivet. Ressursbehovet i den foreslåtte strukturen er beregnet til 28,4 mrd pr år fra 2005-2014 (inkl 0,9 mrd til internasjonale operasjoner). Dette ligger innenfor den laveste ressursrammen skissert i mandatet for arbeidet. - Betydelig etterslep fra pågående omstilling. Særlig i perioden 2005-2008 vil ressurssituasjonen i Forsvaret påvirkes av pågående investeringer i infrastruktur og utgifter i forbindelse med pågående nedbemanning. Utgiftene knyttet til nedbemanning til måltallet for 2005 er alene beregnet til 450 millioner pr år i gjennomsnitt fra 2005-2008. - Likviditetsutfordring tørste fire år. Etterslepet fra pågående omstilling kombinert med behovet for materiellinvesteringer og infrastrukturinvesteringer for å realisere MFUs anbefalinger gjør at Forsvaret vil ha en likviditetsutfordring i perioden 2005-2008 for å komme innenfor den laveste budsjettrammen. I forbindelse med gjennomføring av MFUs anbefaling må det konkretiseres hvordan utgifter, hovedsakelig materiellinvesteringer, tilsvarende ca 500 millioner pr år kan forskyves fra perioden 2005-2008 til 2009-2014. - Press på materiellinvesteringer og behov for ytterligere effektivisering. Det legges opp til en investeringsandel på omkring 2 5% av budsjettet (ca på nivået fra 1990-tallet). Like fullt er dette ikke tilstrekkelig til å dekke strukturens behov fullt ut. Utfordringen knyttet til investeringsbehovet gjør at man - med mindre ressurstilgangen økes - må søke å identifisere ytterligere muligheter for effektivisering. Det finnes muligheter for å oppnå kostnadsreduksjoner på sikt utover de som er beskrevet her, gjennom en ytterligere konsentrasjon og rasjonalisering av logistikk- og støttevirksomheten. Slike grep bør derfor utredes allerede i inneværende periode og gjennomføres så snart det er hensiktsmessig av operative og/eller økonomiske årsaker. Avhengig av resultatene fra dette arbeidet, vil man i neste omgang - i neste planperiode - måtte vurdere ytterligere reduksjoner i operativ struktur. TOTALT RESSURSBEHOV, MILLIARDER KRONER ![8_image_0.png](8_image_0.png) Tabellen nedenfor beskriver fordelingen av ressursbehovet i MFUs anbefaling, eksklusive redningstjeneste. | ÅRLIGE RESSURSBEHOV (2002-KR) | 2005-2008 | 2005-2014 | |------------------------------------------------|-------------|-------------| | Materiellinvesteringer | 7,4 | 7,8 | | Investeringer i infrastruktur | 1,9 | 1,1 | | Drift av personell, materiell og infrastruktur | 17,5 | 18,2 | | Internasjonale operasjoner | 0,9 | 0,9 | | Omstillingskostnader | 0,7 | 0,4 | | Sum | 28,4 | 28,4 | 4.2 FORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE Det langsiktige forventede kostnadsnivået for Forsvarets struktur tar hensyn til en forventning om driftskostnadsvekst og prisstigning på militært materiell utover normal inflasjon. Slik kostnadsvekst kombinert med flate forsvarsrammer fører til at Forsvaret må påregne et vedvarende omstillingspress mht intern effektivisering, men også reduksjoner i den operative struktur. Reallønnsveksten i samfunnet er den mest utslagsgivende faktoren for driftskostnadsveksten i Forsvaret. Denne svinger over tid og henger tett sammen med utviklingen i brutto nasjonalproduktet. Fremover har vi derfor basert oss på 2% reallønnsvekst, noe som tilsvarer de siste 40 års reallønnsvekst. For driftskostnader under ett medfører dette en vekstrate på litt under 1 % pr år. Realisering av en så vidt lav rate forutsetter blant annet en lønnsvekst som tilsvarer den i samfunnet for øvrig, noe som i sin tur krever en revisjon av Forsvarets lønnsystem og endring av den måten lønnsdannelsen foregår på. I tillegg forutsettes en sterk prioritering av tildelingen av driftsmidler. Studier av historiske priser på militært materiell viser at nye generasjoner av de ulike plattformene normalt har kostet mer enn eldre generasjoner, selv når man kompenserer for inflasjonen. Dette henger sammen med at nye generasjoner normalt har en økt kapasitet og kapabilitet som driver leverandørens merkostnader og forklarer kjøperens betalingsvillighet. I kostnadsberegningene er kostnadsøkning for fremtidige materiellanskaffelser innkalkulert i form av en faktor for teknologisk fordyrelse (TKF). Omfanget av teknologisk fordyrelse er meget usikker. MFU har lagt til grunn en gjennomsnittlig reell teknologisk tordyrelsesfaktor på ca 1,3%, Dette forutsetter et brudd med den historiske utvikling og forutsettes oppnådd dels gjennom endret anskaffelsesmetodikk, dels gjennom valg av mindre avanserte teknologiske løsninger og dels ved nedjustering av antallet enheter når ytelsen per enhet går opp. ## 4.3 Sammenligning Med St.Prp 55 (2001-2002) + Pcc MFUs anbefaling tri operativ struktur, kombinert med effektivisert styrkeproduksjon, logistikk og støttevirksomhet, reduserer ressursbehovet sammenliknet med forsvarsstrukturen definert i St.prp 55 (2001-2002), tillagt forpliktelser gjennom PCC (vedtatt struktur). Tabellen viser det oppdaterte ressursbehovet for vedtatt struktur og forventet ressursbehov gitt at alle MFUs anbefalte innsparingstiltak gjennomføres. Alle tall er Inklusive merkostnader knyttet til internasjonale operasjoner, som for begge strukturer er stipulert til 0,9 mrd 2002-kroner årlig, og eksklusive redningstjenesten, som er overført til Justisdepartementet. Kostnader til nedbemanning i forbindelse med inneværende omstilling er inkludert I MFUs anbefaling (ca 450 millioner pr år 2005-2008). | ÅRLIG RESSURSBEHOV (MRD 2002 KR) | 2005-2008 | 2005-2014 | | |------------------------------------|-------------|-------------|------| | St.prp 55 (2001-2002) | + PCC | 31,8 | 31,8 | | MFUs anbefaling | 28,4 | 28,4 | | | Differanse | 3,4 | 3,4 | | ## 4.4 Materiellinvesteringer Den anbefalte strukturen reduserer Investeringsbehovet sammenliknet med den eksisterende strukturen. 3 Kommando, kontroll, informasjonssystemer Forsvarssjefen har valgt å legge seg på et gjennomsnittlig materiellinvesteringsnivå for perioden 2005-2014 på 7,8 mrd kr. Forventede årlige materiellinvesteringer er 8,3 mrd i perioden 2015-2024. Reduksjonen skyldes i hovedsak strukturelle reduksjoner i antall plattformer, men samtidig er Forsvaret også tvunget til å skyve anskaffelser ut I tid. Hovedsatsningsområdene på investeringssiden i perioden 2005-2008 ligger Innen maritime kapasiteter gjennom anskaffelsen av nye fregatter med helikoptre og MTBer samt NSM til disse. Innenfor luftbaserte kapasiteter prioriteres UAV (Unmanned Aerial Vehicle), kystvakthelikoptre, software-oppgradering av F-16 kampfly og luft-til-bakkevåpen og kortholdsmissil til disse. Det anbefales også en vesentlig opptrapping av investeringsnivået i Heimevernet, samt en satsing innenfor IKT-området. For de landbaserte kapasitetene anskaffes det et ytterligere antall pansrede f personellkjøretøyer (CV 90). Det gjennomføres også en begrenset fornyelse av artilleriet, en oppdatering av elektronisk krigføring (EK)- og KKIS3-systemene, og investeringer i !STAR-kapasiteter. En rekke investeringer er utsatt til perioden etter 2008, blant annet fornyelse og fartøysoppdatering av minevåpenet, anskaffelse av logistikkfartøyskapasitet til fregattene, anskaffelse av helikoptre til spesialstyrkene og Hæren, langtrekkende missiler (LRM), samt modernisering av Hæren. I tillegg reduseres ambisjonene innen nettverksbasert forsvar. Fra 2010 til 2020 fremstår gjenanskaffelsen av kampflyvåpenet som den største enkeltutfordringen. I MFUs anbefaling er det gjort en viktig endring i forutsetningene fra Forsvarsstudie 2000. Antatt investeringsbehov i et nytt kampfly-våpen på 48 fly, er - med stor usikkerhet rundt endelig pris - foreløpig anslått fra 25-37 mrd kroner. I Forsvarsstudie 2000 la Forsvarssjefen til grunn at Forsvaret selv ville kunne dekke ca 25 mrd kr av dette. Ved denne korsvei er dette beløpet, grunnet endringer i kostnadsbildet og budsjettutvikling, redusert til ca 15 mrd kr. Dette utgjør maksimalt ressursnivå som kan avsettes innen dagens rammer for å kunne opprettholde en balansert struktur i Forsvaret for Øvrig. Kostnadene med anskaffelse av nye kampfly nødvendiggjør derfor en form for tilleggsfinansiering. I tillegg vil maritime patruljefly og EK-tly falle for levetid mellom 2015-2020, og i siste del av 20- års perioden utgjør en erstatning av dagens undervannsbåter en stor investering. Kombinasjonen av disse anskaffelsene vil utgjøre en betydelig ressursmessig utfordring. I 8 I 4.5 INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR De organisatoriske endringene som fØlge av MFUs anbefalte struktur krever moderate investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Hoveddelen av investeringsbehovet i perioden skyldes restaktivitet fra den pågående omstillingen, samt utskifting og oppgradering av slitt og umoderne bygningsmasse. Investeringer direkte knyttet til gjennomføring av MFUs anbefalte struktur utgjør maksimalt 2,3 mrd av samlede investeringer på 7,5 mrd fra 2005-2008. Totalt i perioden 2005-2014 forventes årlige investeringer å være 1,1 mrd i gjennomsnitt. Investeringene er en forutsetning for de øvrige effektiviseringstiltakene. Det er lagt til grunn at investeringene skal gjennomføres med lavere satser pr kvadratmeter enn ved tidligere investeringer, slik at Forsvarets byggekostnader blir mer i tråd med sammenlignbare investeringer i offentlig og privat sektor. Forsvaret vil imidlertid arbeide videre for å redusere kostnadene i nærtid, både gjennom mer kosteffektive og midlertidige løsninger. 4.6 DRIFTSKOSTNADER MFUs anbefalte struktur medfører lavere driftsbehov enn en videreføring av den eksisterende strukturen. Gevinstene blir først og fremst hentet gjennom effektivisering av utdanning, logistikk- og støttestrukturen. Ved siden av et netto redusert ressursbehov er betydelige beløp overført til operativ virksomhet og styrkeproduksjon. Det er forventet at ressursbehovet vil stige på grunn av reallønnsveksten i samfunnet. Årlig ressursbehov for drift av personell, materiell og infrastruktur er beregnet til 17,5 mrd pr år fra 2005-2008, og 18,2 mrd pr år 2005-2014 (eksklusive internasjonale operasjoner). Ressursbehovet for internasjonale operasjoner er forutsatt å være 0,9 mrd pr år. Totale omstillingskostnader inkludert utgifter til nedbemanning i forbindelse med inneværende omstilling er beregnet til 0,7 mrd pr år i 2005-2008 og 0,4 mrd p1· år i 2005-2014. ## 4.7 Anbefalte Tiltak Ved Endrede Ressursforutsetninger Det anbefalte hovedalternativet er beregnet å komme innenfor den laveste budsjettrammen, 28,4 mrd. Ved en Økning i ressurstildelingen til den midlere rammen (29,2 mrd), er første prioritet å Øke robustheten på drift og investeringer i foreslått struktur. Videre anbefales det å prioritere kapasiteter alliansen etterspør. Den ytterligere Økningen i ressurstildelingen, dersom den høyeste budsjettrammen blir gjeldende (30,6 mrd), anbefales brukt til å øke finansieringen av nye kampfly innenfor forsvarsbudsjettet opptil til 25 mrd. En reduksjon i ressursrammer fra hovedalternativet vil skape betydelige utfordringer, særlig i første fireårsperiode. I planperioden 2005-2008 vil store driftsreduksjoner være nødvendig. Det foreslås at følgende driftsreduksjoner gjennomføres ved en reduksjon i budsjettrammen til 27,4 mrd: ingen egen førstegangstjeneste i HV, nedleggelse av mineryddervåpenet, redusert I STAR-ambisjon herunder nedleggelse av Kystjegerkommandoen, nedleggelse av divisjonsambisjonen i Hæren, samt reduksjon av volumet i HV til ca 30 000. I tillegg må må det vurderes en vesentlig reduksjon i basestrukturen, spesielt Luftforsvaret. I perioden 2009-2014 anbefales det at investeringer i langtrekkende missiler (LRM) bortfaller og fornyelsen av transporthelikoptre utsettes. ## 5 Forsvarets Strukturmål 2008 - Operativ Struktur Og Kapasiteter 5.1 GENERELT Forsvarssjefens anbefalte operative struktur 2008 beskrives under, og danner basis for videre anbefalinger vedrørende personell-, logistikk- og støttestruktur i de påfølgende kapitler. Samlet utgjør dette Forsvarssjefens helhetlige anbefaling for innretningen av Forsvaret innenfor rammene for MFU. Til grunn for anbefalt struktur ligger det totale arbeid og vurderinger som er gjort gjennom MFU-prosessene med hovedmål å tilpasse Forsvaret til endrede rammebetingelser. Det mest sentrale kriterium for anbefaling av kapasiteter i den operative strukturen har vært evne til å løse Forsvarets samlede oppgaver. Det er lagt vekt på evne til samtidig å løse nasjonale oppgaver alene og til å bidra til å løse oppgaver sammen med våre NATO-allierte, hjemme og ute. Ikke minst for evnen til å møte utfordringer og løse fremtidens oppgaver nasjonalt er det viktig å foreta en omlegging til større operativ tilgjengelighet og reaksjonsevne, samtidig som strukturen må være tilpasset alliansens krav. Hva angår oppfyllelse av Norges forpliktelser til NATO, er konkretiserte behov slik de er beskrevet i NATOs kapabilitetskrav og styrkemål lagt til grunn. Det er gitt prioritet til å tilrettelegge strukturen for å oppfylle forpliktelser som følger av Praha-toppmøtet i NATO (PCC-forpliktelser). NATOs styrkemål er ambisiøse og vil, dersom de skal realiseres fullt ut, innebære investeringer og driftskostnader langt ut over de økonomiske rammer som MFU har lagt til grunn. Allerede besluttede satsninger på enkelte kapasiteter som NATO ikke etterspør, svekker også evnen til å tilfredsstille alliansens styrkekrav. Enkelte styrkekrav må avvises og en rekke andre styrkekrav må kombineres, slik at bruk av en kapasitet vil kunne utelukke bruk av en annen. Konsekvensen er at evnen til å etterkomme anmodninger om ulike typer kapasiteter, eller elementer til samme tid, blir noe begrenset. For å oppfylle kravet om høy realtyrkene og etablering av en luftving som er en integrert del av Forsvarets jegerkommando. Transporthelikopter er en viktig kapasitet for å sikre mobilitet og forflytriingsevne av landstyrkene. En moderne hær har behov for å kunne løfte ett til to kompanier samtidig. Det anbefales å vurdere anskaffelse av 12-1S moderne transporthelikoptre for Hæren i perioden 2010-2015. Det anbefales å anskaffe et mindre antall nye helikoptre til direkte støtte for Forsvarets jegerkommando, tidligst i 2010, men dette må ses i sammenheng med anskaffelsen av nye helikoptre for å støtte Hæren og Ønsket om en enhetsflåte. - 14 NH-90 helikoptre innfases i perioden. Seks som fregatthelikopter og åtte som kystvakthelikopter. Dette vil gi en betydelig økning av operativ kapasitet for Sjøforsvaret og Kystvakten. - **12 Sea King** Redningshelikoptre byttes i nye redningshelikoptre i perioden. Helikoptertype er under vurdering, men Forsvaret anbefaler NH-90 for å kunne oppnå synergieffekt. - **NASAMS** anbefales videreført, men redusert i volum, spisset teknologisk og innrettet slik at kapasiteten er gripbar på kort varsel. NASAMS skal være en fellesoperativ og fleksibel kapasitet som også skal dekke Hærens behov for brigadeluftvern. For å sikre størst mulig grad av synergi samles all NASAMS aktivitet til en kampflybase (Ørland hflyst). Operative prioriteringer og Økonomiske hensyn tilsier reduksjon på størrelsen av Forsvarets missilluftvern (NASAMS) avdelinger, men de videreutvikles gjennom et tilpasset NASAMS li-prosjekt og beholder sin operative rolle med en viss kapasitet også til forsvar mot kryssermissiler. NATOs satsing på missilluftvern mot ballistiske missiler ivaretas av videreutviklingen av samarbeidet med nasjoner som opererer luftvernsystem kapable til å møte trusselen. 5.6 HEIMEVERNET Endret trusselbilde kombinert med en kraftig reduksjon av mobiliseringsforsvaret i sin tradisjonelle form legges til grunn for dimensjonering av Heimevernets (HV) fremtidige oppgaver, organisasjon og virksomhet. I tråd med Stortingets beslutninger og rammeskrivets føringer foreslås det at HV gjennomfører en kvalitetsreform fokusert mot støtte i kampen mot terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt bidra til å beskytte vitale samfunnsfunksjoner. HV skal fortsatt fylle en viktig rolle til støtte for det territorielle forsvar og det lokale og regionale sivil-militære samarbeid. Samtidig må HV utvikles i samsvar med kravene til Forsvaret generelt om å være en moderne, fleksibel og oppgavebasert organisasjon med høy kvalitet. Heimevernets oppgaver kan inndeles i basisoppgaver og spesialoppgaver. Basisoppgavene er de som må kunne løses over hele landet på en noenlunde ensartet måte og omfatter overvåkning og kontroll, sikring av samfunnsviktige objekter, virksomheter og personer samt bekjempelse av mindre styrker. Spesialoppgavene relaterer seg til geografisk spesifikke objekter og virksomheter som faller innenfor HVs overordnede formål og operative muligheter. Dette dreier seg om oppgaver som forsterkning av grensevakt, sikring av nasjonalt og alliert forsterknings-mottak, styrkebeskyttelse ifm allierte treningsopphold og annen alliert virksomhet, beskyttelse av allierte fremskutte lagre, sikring av olje- og gassrelatert virksomhet samt eskorte- og liv-vakt-tjeneste for statsledelsen. Et modernisert og kvalitativt bedre HV innebærer en større differensiering i styrkekategorier og en kvalitetsheving av personellets kompetanse, treningsnivå og materiellstandard. Organisasjonen skal ha en personell-, materiell- og trenings-standard som sikrer en troverdig evne til å løse de gitte oppdrag. For bedre å kunne møte fremtidige utfordringer er det nødvendig med en forbedring av HV-avdelingenes gripbarhet og reaksjonstid. Gjennomføring av kvalitetsreformen, basert på de operative behov og Økonomiske rammer, gjør det nødvendig å differensiere HV med tanke på reaksjonstid. Det vil si spesifikke krav til personellets kompetanse, trenings- og materiellstandard. Det anbefales derfor at HV-strukturen inndeles i tre kategorier; innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Inntil 50 000 personell anbefales som total oppsetning av HV på landsbasis, med følgende inndeling: - Innsatsstyrker. Disse avdelingene gjennomfører fra 6 til 20 dager årlig trening og er trent og utrustet for å kunne løse alle typer HV-oppdrag. Avdelingene har en meget kort reaksjonstid. Nødvendig moderne avdelingsmateriell disponeres. Hvert HV-distrikt har personell i denne type avdelinger, anslagsvis 3-5 000 på landsbasis. - Forsterkningsstyrker er avdelinger som gjennomfører inntil tre pluss fem dager årlig trening. Avdelingene har kort reaksjonstid. Alt personell har personlig bekledning og utrustning og er delvis utrustet med avdelingsmateriell. Avdelingene vil ved behov kunne avløse/rotere innsatsstyrkene og arve avdelingsmateriell. Hvert HV-distrikt har personell denne type avdelinger, anslagsvis 25 000 på landsbasis. - OppfØlgningsstyrker er avdelinger som gjennomfører årlig trening på inntil tre pluss fem dager hvert år. Statiske objektsikringsstyrker vil trene hvert andre/tredje år. Alt personell har personlig bekledning og utrustning og er delvis utrustet med avdelingsmateriell. Hvert HV-distrikt har personell i denne type avdelinger, anslagsvis 20 000 på landsbasis. Reaksjonstiden ved tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker (HVloven § 13) opprettholdes som i dag. Det er en forutsetning for å øke fleksibiliteten og tilgjengeligheten av HV, at det etableres et hjemmelsgrunnlag for å kalle ut HV-avdelinger for å løse viktige oppdrag, også i situasjoner der det ikke er innført beredskap, og hvor samfunns- og arbeidsliv derfor er forutsatt å skulle fungere som normalt. Det må være samsvar mellom Forsvarssjefens formelle adgang til å kalle inn HV-avdelinger, og det beskyttelsesnivå det øvrige samfunn forventer at Forsvaret skal være i stand til å etablere. Særlig gjelder dette der slike oppdrag må kunne løses over lengre tid. Skal man i slike situasjoner unngå å belaste den enkelte HV-soldat, lokalsamfunn og bedrifter unødvendig, er det videre en forutsetning at muligheten for å disponere HV utover område-, avsnitts- og distrikts-grenser og således fordele belastningen på flest mulig, blir vesentlig utvidet. Det anbefales ut fra dette å vurdere en endring av HV-loven. Mannskaper med fullført førstegangstjeneste og disponering i HV må også kunne rekrutteres til internasjonale fredsbevarende lavintensitetsoperasjoner. Flere faktorer påvirker hva som er et minste nødvendige antall HV-distrikter. En vurdering av operative forhold, kontrollspenn, sambandsmuligheter og interoperabilitet mot sivile myndigheter, styrkeproduksjon, avstand til skyteog treningssentra og samvirke med øvrige ledd tilsier at antallet ikke bør reduseres til færre enn 12. ## 5.7 Operativ Logistikk Operativ virksomhet er Forsvarets primære aktivitet. Det er som del av MFU utviklet et moderne logistikk- og støttekonsept som underbygger den operative innretningen og fokuserer på å skape en fleksibel, gripbar og deployerbar logistikkstøtte. Det må være balanse mellom strukturelementene og logistikksmessige kapasiteter og muligheter. Integrering og koordinering mellom operative kapabiliteter og mulighet for understøttelse er vesentlige suksesskriterier for alle militære operasjoner. Logistikkstyrkenes dimensjonering må være tilpasset NATOs kapasitetskrav og tilgjengelighetskrav samt nasjonale operative krav. Strukturelementene må ha kapasitet til å planlegge, lede og koordinere organisk og ekstern logistikkstøtte for å vedlikeholde sin stridsevne. Hovedtrekkene i utviklingen av Forsvarets operative logistikkressurser frem mot 2008 vil være endringer som gir Økt gripbarhet på logistikkressurser for å sikre reaksjonsevne, deployerbarhet og utholdenhet for den operative strukturen. Hovedbasene skal ha kapasitet til å sette opp, bemanne og skille ut deployerbare/mobile moduler samt logistikkbaser og støtteelement for operasjoner i annen landsdel/i utlandet. Logistikkbasene skal ha nødvendig beredskap tilpasset styrkeelementene de skal støtte. De deployerbare logistikkbasene struktureres som grenvise autonome med potensiale for felles logistikk når dette er operasjonelt hensiktsmessig og gjennomførbart. Det etableres to deployerbare logistikkbaser tilpasset landstyrker og to tilpasset luftstyrker (del av basesett). Logistikkbaser etableres med modulbaserte elementer slik at basen kan tilpasses det enkelte oppdrag, omgivelser og lokasjon. Det anbefales at det etableres en felles styrkebrønn for deployerbare logistikk-, transportkontroll og militærpoliti ressurser ved Forsvarets Kompetansesenter for Logistikk som ved behov avgir elementer til den operative styrken eller støtteelementet som skal deployeres. Tiltaket skal sikre rask deployering og økt utholdenhet for styrker fra alle forsvarsgrener. ## 5.7.1 Operativ Logistikk- Og Støttestruktur I 2008 Hovedtrekkene i videreutviklingen av Forsvarets operative logistikkressurser frem mot 2008 vil være i samsvar med St.prp 12 om FLOs fremtidige organisering og vil gi Økt gripbarhet og deployeringsevne for operative enheter. Logistikk- og støttestrukturen vil i 2008 bestå av: - FLO/Drift med bl.a LOGOPS og fem produksjons og resultatenheter - 4 hovedbaser med kapasitet til å skille ut deployerbare logistikkbaser - Movecon-avdeling (transportkontroll-avdeling) - MP-avdeling - Sanitet - Transport- og ingeniøravdelinger - Transportfly - 2 Host Nation Support, HNS-bn (mob) 5. 7 .2 Utvikling etter **2008** Det anbefales at det vurderes anskaffet et lett logistikkbasefartøy for levering etter 2008. ## 6 Konsekvenser For Personellet 6.1 GENERELT MFUs anbefalinger innebærer at Forsvaret vil endre operativ struktur, logistikk- og støttestrukturen, samt personellstrukturen. I hovedtrekk vil dette ha følgende personellrelaterte konsekvenser: - Den nye personellstrukturen vil være noe i overkant av de måltall som eksisterer for nåværende omstilling ved utgangen av 2005. Samtidig vil det nye Forsvaret ha en betydelig grad av økt operativitet (fra ca 40 til 60% av personellstrukturen) og løse en rekke nye oppgaver. Betydelig reduksjon i personellbehovet i logistikk- og støttestrukturen og endring i selve personellstrukturen er viktige bidragsytere til å realisere disse ambisjonene. - Fokus og ressurser dreies i større grad mot operative oppgaver. Dette øker og endrer kompetansekravene til personellet som skal utføre oppgavene. - Det vil være behov for et større antall befal på lengre kontrakter, samt flere vervede. Dette er nødvendig for å sørge for større grad av erfaring og kompetanse blant befal på lavere nivå, samt at vervede vil erstatte vernepliktige i tjenestestillinger der det er større krav til erfaring og kompetanse enn det personell til førstegangstjeneste vil besitte. - Prosjekter for og en eventuell innføring av "Offentlig privat samarbeide" (OPS) vil få konsekvenser for deler av Forsvarets sivilt ansatte. Medvirkning i prosessene og informasjon blir viktig. - Videre vil en samling av virksomhetene gi mer langsiktighet og økte planleggingsmuligheter for personellet. På sikt vil dette innebære bedrede muligheter for familiene til å etablere seg og skaffe personlige nettverk. Ubalansen mellom den nåværende personellstrukturen og det fremtidige behovet for personell for å løse oppgavene medfører et omstillingsbehov i den kommende planperioden. Denne utfordringen må løses i parallell med at man i det korte perspektivet skal nedbemanne Forsvaret. ## 6.2 Mannskaper Verneplikten vil fortsatt være meget viktig for Forsvaret. Forsvaret trenger imidlertid i større grad gripbare styrker, og det er derfor behov for å tilpasse verneplikten slik at kompetanse og kvalitet vektlegges foran utdanningsvolum. Verneplikten anbefales derfor videreført i et differensiert og fleksibelt system med førstegangstjeneste, lærlingordning, 7 Opplysningen er hentet fra Vernepliktsverket. kontraktstjeneste og rekrutteringsordninger tilpasset Forsvarets oppgaver og organisasjon. Følgende momenter fremheves: - Forsvarets operative behov må være styrende for antall vernepliktige. En økning i antall vernepliktige utover Forsvarets behov vil tilsvarende redusere rammene som kan nyttes til å dekke de operative behov. En slik tilnærming anses snarere å svekke enn styrke vernepliktens status. - Førstegangstjenesten må være meningsfull for den enkelte - Sesjonen og rekruttering blir viktigere for riktig seleksjon - Førstegangstjenesten for tjeneste i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og operative fellesinstitusjoner skal normalt ( , være 12 mnd, for HV 4-6 mnd, for å gi den enkelte en forsvarlig utdanning - En betydelig andel mannskaper bør være villig til å tegne kontrakt for internasjonale operasjoner. - Førstegangstjenesten kan inngå som en del av en lærlingordning eller lengre tekniske fagskoler/tilsvarende hvor tjenestetiden er lengre enn 12 mnd. - Statushevende tiltak skal være et viktig element i rekruttering og motivering for førstegangstjeneste. Det skal gis økonomisk kompenasjon for lang tjenestetid hvor kompensasjonen bør øke progressivt etter lengden på tjenestetiden. Kompensasjonen anbefales Økt betydelig. - Under førstegangstjeneste skal Forsvaret aktivt rekruttere befal og vervede. ## 6.2.1 Gjennomføring Av Førstegangstjeneste Femti prosent av det gjennomsnittlige mannlige årskull utgjør ca 16 000. Av årskullet kjennes ca 20% udyktig, videre er det slik at ca 6,5% gjennomfører siviltjeneste.'' MFU definerer 50% gjennomført førstegangstjeneste av det mannlige årskullet som det totale årskullet fratrukket de som kjennes udyktig og de som gjennomfører siviltjeneste. Forsvarets behov for personell til førstegangstjeneste er på ca 9 500 årlig når det mest kostnadseffektive tjenestemønsteret legges til grunn. Ved denne tilnærming utgjør 9 500 pluss vervede mannskaper omlag 50% gjennomført førstgangstjeneste. Dersom Forsvaret pålegges å ta inn flere vernepliktige enn det er behov for i strukturen, er det gjort beregninger som gir en merkostnad på ca 130 mill ekstra for 1000 mannskaper ekstra Inne til førstegangstjeneste i ca 4 måneder'. ## 6.3 Sesjon Sesjonen må styrkes som virkemiddel i Forsvarets rekrutteringsarbeid. Sesjon er vanligvis de vernepliktiges første møte med Forsvaret, og dette må utnyttes til å gi målrettet og motiverende informasjon om førstegangstjenesten, muligheter for verving, utdannelse og karriere. Den vernepliktiges forventninger må avklares og ønsker om tjeneste må belyses. Det er viktig å tydeliggjøre at tjeneste i Forsvarets operative struktur vil stille store krav til den enkelte, spesielt den delen av strukturen som er forutsatt stilt til disposisjon **for** internasjonale operasjoner. Dette krever at den enkelte gjør klare og bevisste valg for senere ## Tjeneste. 8 Tallene er basert på Værnes som tjenestested, gitt at ledig kapasitet utnytte"s. foreslås uendret (19 måneder og inntil 44 år). Førstegangstjenesten foreslås gjennomført gjennomgående og slik at den bygger på vurderingene gjort på sesjon. Det vil tilstrebes å forstå den enkeltes ønsker med hensyn på å forplikte seg til tjeneste i enheter som skal delta i internasjonale operasjoner, i operative enheter som kun har nasjonale oppgaver eller den ikke-operative del av logistikkog støttestrukturen. Det vil ikke være aktuelt for mannskapene å tegne beredskapskontrakt før de er tilstrekkelig øvd. Forut for innkalling til sesjon er det viktig å drive et aktivt Informasjonsarbeid for å motivere for kommende tjeneste. Egenerklæringer og skriftlige tester bør kunne gjennomføres på forhånd ved å ta bruk internettløsninger. Dette gir samtidig bedre tid til samtaler under sesjonen. Det er også vurdert om ikke den medisinske undersøkelsen kan gjøres av den vernepliktiges fastlege utenom sesjonsdagen, og det foreslås at det iverksettes et samarbeid med Helse- og sosialdepartementet for å se på mulighetene for en slik ordning. Sesjon bør gjennomføres så sent opp til innkalling som mulig. Slik håper man å unngå at det skjer store endringer i den enkeltes situasjonen mellom sesjon og tjeneste. ## 6.3.1 Sesjon For Kvinner Førstegangstjenesten vil bli hovedinngangsporten til alle former for befalsutdannelse. Det er derfor vesentlig at kvinner og menn får like muligheter for informasjon om Forsvaret generelt og utdanningsordningene spesielt. Forsvaret ønsker å rekruttere og beholde flere kvinner, og bør være tydelig på at vi ønsker våre "team" sammensatt av personell med ulik kompetanse, personligheter og kjønn. For å skaffe Forsvaret et vurderingsgrunnlag tør det innføres sesjonsplikt for kvinner, foreslås det å gjennomføre et pilotprosjekt med pliktig sesjon i et par kommuner~ en i sentralt bystrøk og en i distriktet - i løpet av første halvår 2005. Ut fra de erfaringer man da vinner, vil det bli foreslått en lovendring med virkning fra 2006, og tilrettelagt slik at alle kvinner gjennomfører sesjon fra 2008. - ## 6.4 Førstegangstjeneste Førstegangstjenestens lengde i forsvarsgrenene bør normalt være 12 mnd, men 4-6 mnd i HV. Vernepliktens lengde 1 ## 6.5 Vervede Behovet for antall vervede er på noe over det dobbelte av dagens nivå. Rekrutteringen må begynne tidlig, og tegning av kontrakt og fordeling til "forberedende" tjeneste må iverksettes tidligst mulig. Med vervede forstås grenaderer og matroser tilsatt i åremålstilling. De er midlertidige tjenestemenn med militær status og omfattes av gjeldende lover, avtaler og bestemmelser for tjenestemenn i Forsvaret. Ordningen med lønn og kontrakter for vervede må gjennomgås i lys av fremtidig tjenestemønster i den operative strukturen. Det bør vurderes et system som bygger på fastlønn, dvs ikke aktivitetsbasert, som gir forutsigbarhet for den enkelte og for Forsvaret. Videre bør bonusordningen ha en profil som belønner lang tjeneste og deltakelse i internasjonale operasjoner. ## 6.6 Endringer I Lønnspolitikk Og Vilkår Forsvarssjefen anbefaler at følgende retningslinjer legges til grunn: - Lønnssystemet bør være fleksibelt og enkelt å forvalte - En større andel av inntekten bør være fastlønn og en mindre andel bør være aktivitetsbasert - Tjeneste i internasjonale operasjoner godtgjøres bedre enn nasjonale øvelser og trening Befalets lønn under utdannelse anbefales videreført fordi Forsvaret ønsker å opprettholde beordringsplikt innenlands og innføre beordringsplikt til internasjonale operasjoner. Alt befal vil være underlagt beordringsplikt i hele sin tjenestetid. Beordringsplil